Hapkido 合氣道 (hanja), 합기도 (hangul) er en moderne koreansk hybrid-kampsport og selvforsvarssystem, som benytter spark og slag, leddlåser, grep, kast og bakketeknikker.
Det undervises også i bruken av tradisjonelle våpen i ulike stilarter av Hapkido. Disse kan inkludere kniv (kal), sverd (gum), nunchaku (ssang juhl bong), stav (ji pang ee), kort pinne (dan bong) og middels lang stokk (joong bong).
HAPKIDOS HISTORIE
Choi Yong-sool (최용술) regnes av de fleste som grunnleggeren av Hapkido. Han blir også omtalt som Hapkidos far.
Dojunim Choi Yong-Sool, Hapkidos grunnlegger
Det er generelt akseptert at Choi ble født i år 1904, selv om noen kilder plasserer hans fødsel i 1899. Forvirring om hans alder stammer fra en kombinasjon av å være foreldreløs, forsinkelser med å registrere nyfødte hos regjeringen (vanlig i fattige Korea) og måten alder regnes i Korea. Moren hans døde da han var 2 år gammel, og faren døde en gang etter det, og etterlot Choi under omsorg av sin tante.
Choi kommer til Japan
Ifølge Chois egen senere beretning ble han i 1912 bortført fra hjembyen Yong Dong i Chungcheongbuk-do av en japansk kjøpmann ved navn Morimoto, som hadde mistet sine egne sønner og derfor ønsket å adoptere Choi. Choi motsatte seg og viste seg så plagsom for kjøpmannen at han ble etterlatt alene i gatene i Moji, Japan.
Choi tok seg til Osaka som tigger, og etter å ha blitt plukket opp av politiet, ble han plassert i et buddhisttempel som tok seg av foreldreløse barn i Kyoto. Abbeden av tempelet var en munk ved navn Wantanabe Kintaro.
Choi tilbrakte 2 år ved templet og hadde et vanskelig liv der, ikke bare i forbindelse med skolearbeid, men også med de andre barna på grunn av hans dårlige japanske språkferdigheter og hans koreanske etnisitet.
Da Watanabe spurte Choi hvilken retning han ønsket at livet skulle ta, uttrykte han interesse for kampsport. Dette stemte overens med guttens temperament: Choi hadde en tendens til å stadig komme i slagsmål, og han hadde en intens interesse for krigsbildene som er avbildet i tempelets veggmalerier.
Choi lærer Daitō-ryū Aiki-jūjutsu
Abedden var en god venn av Takeda Sōkaku, grunnleggeren av Daitō-ryū Aiki-jūjutsu-systemet, som er et japansk nærkampkampsystem som vektla ubevæpnede metoder basert på prinsippene bak sverdkamp, og på leddlåser og kast fra tradisjonell aiki-jūjutsu. Choi ble derfor ført til Takedas hjem og dojo i Akita på fjellet Shin Shu, og ble der satt til å arbeide som tjener i Takeda-husholdningen.
Takeda Sōkaku (1859 – 1943)
Choi fortalte senere at han bodde og trente hos Takeda i nærmere 30 år, og Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daitō-ryū Aiki-jūjutsu, har bekreftet at Choi står oppført i dokumenter over personer som har trent med Takeda Sōkaku.
Enkelte Hapkido-organisasjoner hevder at Choi ikke bare jobbet som tjener for Takeda-familien, men også ble adoptert av Takeda. Dette er tvilsomt, da det ville ha vært svært uvanlig om Choi faktisk hadde blitt adoptert inn i Takeda-familien uten å selv ha fått etternavnet Takeda.
Selv om vi i dag vet at Choi trente med Takeda, er det en del som tyder på at Choi sin hovedinstruktør i Daitō-ryū Aiki-jūjutsu var Yoshida Kotaro, som var instruktør under Takeda. I tillegg til Yoshidas åpne aksept av koreanske elever er det mest overbevisende beviset på dette Chois japanske navn, Yoshida Asao.
Yōshi (adopterte sønner) er en relativt vanlig tradisjon innen tradisjonelle, japanske kampkunster, og de får alltid instruktørens familienavn for å videreføre slektens og tradisjonens arv som en «blodslektning». Dersom det derfor ligger noe sannhet i historien om at Choi ble adoptert av en Daito-ryu-mester, ville tradisjonen tilsi at familienavnet til denne mesteren var Yoshida.
Etterhvert ville Takeda Sōkaku også komme til å instruere Morihei Ueshiba, grunnleggeren av Aikido, en stilart som tok en ganske annen retning enn det Hapkido gjorde. Dette fordi Ueshiba tok til seg en freds- og ikkevolds-ideologi fra sin religion, Ōmoto-kyō(en Japansk Shinto-sekt), og utformet sin nye stilart Aikido på bakgrunn av dette.
Choi returnerer til Korea
Etter andre verdenskrig, og Takedas død, returnerte Choi til Korea, og slo seg ned i Daegu. Der jobbet han de første årene med å selge søtsaker, og senere med avl av griser og høns.
I 1948, etter å ha blitt involvert i en slosskamp med flere menn i en strid om korn hos Seo Brewing Company, ble sønnen til styrelederen for bryggeriet, Seo Bok-seob, så imponert over Chois selvforsvarsferdigheter at han inviterte Choi til å lære opp seg selv og bryggeriets ansatte på en provisorisk dojang som Seo opprettet i lokalene for dette formålet.
På denne måten ble Seo Bok-seob Choi Yong-sools første student. Choi fikk etterhvert også jobb som livvakt for Seos far, som var en viktig kongressmann i Daegu.
Siden Seo Bok-seob allerede var dan-gradert i Judo da han begynte å trene med Choi, ble enkelte kast og bakketeknikker fra Judo inkorporert i Hapkido. Disse teknikkene har senere blitt en fast del av pensumet i flere ulike grener av Hapkido, og komplementerer dermed de opprinnelige teknikkene fra Daitō-ryū Aiki-jūjutsu.
I 1951 åpnet Choi og Seo en mer formell dojang utenfor bryggeriet, der de sammen underviste i kampkunst. Denne dojangen fikk navnet Daehan Hapki Yu Kwon Sool Dojang (Hangul: 대한 합기 유권 술 도장, Hanja: 大 韓 合 氣 柔 拳術 道場), og var dermed den første formelle skolen i Korea som underviste i Chois kampkunst.
Choi underviser i Hapkido
I 1958 åpnet Choi Yong-sool en ny skole uavhengig av Seo. Denne skolen lå også i Daegu. Noen av de viktigere studentene fra denne perioden var Kim Moo-Hong (김무홍), Bong-Soo Han(한봉수), Moon Jong-Won (문종 원), og grunnleggeren av Sin Moo Hapkido, Ji Han-Jae (지한재).
Kjente Hapkido-utøvere
Særlig Bong-Soo Han og Ji-Han Jae bidro til å gjøre Hapkido kjent i vesten gjennom å spille i Hollywood-fimer, og kunne der eksponere Hapkido-teknikker for et vestlig publikum for første gang.
Selv om de fleste assosierer han med Kung-Fu, er faktisk Jackie Chan dan-gradert i Hapkido. Han trente under Jin Pal Kim, en elev av Ji Han Jae, og har demonstrert gjenkjennelige Hapkido-spark, låser og fallteknikk i en rekke av sine filmer.
Andre kjente Hapkido-elever av Jin Pal Kim som gjorde det stort i kampsportfilmer fra Hong Kong på sytti og åttitallet er bl.a. Angela Mao og Sammo Hung.
Dojunim Choi med flere tidlige elever, bl.a. Bong-Soo Han (øverst i midten) og Ji Han-Jae (øverst til høyre).
Ulike Hapkido-stilarter dannes
En rekke av Chois tidlige elever opprettet sine egne skoler, og Hapkido som stilart består etterhvert av en rekke ulike forbund og stilarter som alle underviser ulike tolkninger av Choi sin opprinnelige lære, og med ulike grader av elementer fra andre stilarter inkorporert i sitt pensum.
Mot slutten av 1950-tallet begynte betegnelsen Hapkido (합기도) å bli generelt brukt om stilarter med opprinnelse i Choi sin lære. Det finnes flere ulike beretninger om hvem som først tok navnet i bruk, og blant annet Choi Yong-sool, Ji Han-jae og flere andre tidlige utøvere har blitt tildelt æren for dette.
Choi Yong-Sool døde i 1986, og ble da hedret med titlene dojunim (Hangul: 도주; Hanja: 道 主), som kan oversettes som både «veiens vokter» og «ærede grunnlegger av veien» , og changsija (Hangul: 창시자; Hanja: 創始 者), som ganske enkelt betyr «grunnlegger».
Hapkido i dag
I dag er Hapkido bl.a. en del av kampsporttreningen ved Korean National Police University, som utdanner framtidige politifolk i Sør-Korea. Vår organisasjon, Korea Hapkido Total Federation, er en av organisasjonene som tilbyr undervisning i Hapkido til National Police Agency, som driver Universitetet.
Hapkido-sparring kan fortsette på bakken etter nedtagning
Som nevnt over, har Hapkido gjennom årene utviklet seg i mange ulike retninger, noe som har ført til et stort mangfold av stilarter.
Fordi Hapkido historisk sett ikke har vært regulert gjennom én sentral instans med strenge krav til teknisk innhold og pensum, slik man ser i enkelte andre asiatiske kampkunster, finnes det ingen allment akseptert fasit for hva som er den eneste «riktige» formen for Hapkido.
Dette gjør at det kan være betydelige forskjeller mellom organisasjoner når det gjelder teknisk utførelse, treningsmetoder, filosofi og prioriteringer.
Grandmaster Shahram demonstrerer en slagkombinasjon
I vår organisasjon står den praktiske anvendelsen av Hapkido sterkt. Vi legger vekt på realistisk og ærlig trening, og med økende motstand i utførelse av teknikker på trening, i takt med at utøverens ferdighetsnivå øker. Dette med mål om å utvikle ferdigheter som kan fungere effektivt som selvforsvar i virkelige situasjoner.
Les mer om Hapkido på Wikipedia.
합기도