Om Hapkido


Hapkido 合氣道 (hanja), 합기도 (hangul) er en moderne koreansk hybrid-kampsport og selvforsvarssystem, som benytter spark og slag, leddlåser, grep, kast og bakketeknikker.

Det undervises også i bruken av tradisjonelle våpen i Hapkido, inkludert kniv (kal), sverd (gum), nunchaku (ssang juhl bong), stav (ji pang ee), kort pinne (dan bong) og middels lang stokk (joong bong) .


HAPKIDOS HISTORIE

Choi Yong-sool (최용술) regnes av de fleste som grunnleggeren av Hapkido. Han blir også omtalt som Hapkidos far.


Dojunim Choi Yong-Sool, Hapkidos grunnlegger

Det er generelt akseptert at Choi ble født i år 1904, selv om noen kilder plasserer hans fødsel i 1899. Forvirring om hans alder stammer fra en kombinasjon av å være foreldreløs, forsinkelser med å registrere nyfødte hos regjeringen (vanlig i fattige Korea) og måten alder regnes i Korea. Moren hans døde da han var 2 år gammel, og faren døde en gang etter det, og etterlot Choi under omsorg av sin tante.

I 1912 ble Choi bortført fra hjembyen Yong Dong i Chungcheongbuk-do av en japansk kjøpmann ved navn Morimoto, som hadde mistet sine egne sønner og derfor ønsket å adoptere Choi. Choi motsatte seg og viste seg så plagsom for kjøpmannen at han ble etterlatt alene i gatene i Moji, Japan.

Choi tok seg til Osaka som tigger, og etter å ha blitt plukket opp av politiet, ble han plassert i et buddhisttempel som tok seg av foreldreløse barn i Kyoto. Abbeden av tempelet var en munk ved navn Wantanabe Kintaro.

Choi tilbrakte 2 år ved templet og hadde et vanskelig liv der, ikke bare i forbindelse med skolearbeid, men også med de andre barna på grunn av hans dårlige japanske språkferdigheter og hans koreanske etnisitet, noe som gjorde at han skilte seg ut i Japan. Da Watanabe spurte Choi hvilken retning han ønsket at livet skulle ta, uttrykte han interesse for kampsport. Dette stemte overens med guttens temperament: Choi hadde en tendens til å stadig komme i slagsmål, og han hadde en intens interesse for krigsbildene som er avbildet i tempelets veggmalerier.

Abedden var en god venn av Takeda Sōkaku, grunnleggeren av Daitō-ryū Aiki-jūjutsu-systemet, som er et japansk kampsportsystem som vektla ubevæpnede metoder basert på prinsippene bak sverdkamp og tradisjonell Aiki-Jukutsu. Choi ble derfor ført til Takedas hjem og dojo i Akita på fjellet Shin Shu, og ble der satt til å arbeide som tjener i Takeda-husholdningen.

 Takeda Sōkaku (1859 – 1943)

Choi bodde med mesteren i nesten 30 år, og Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daitō-ryū Aiki-jūjutsu, har bekreftet at Choi står oppført i dokumenter over personer som har trent med Takeda Sōkaku. Senere ville Takeda Sōkaku også komme til å instruere Morihei Ueshiba, grunnleggeren av Aikido, en stilart som tok en ganske annen retning enn det Hapkido gjorde, grunnet Ueshiba’s ikkevolds-ideologi i egenskap av å være Shinto-prest.

Selv om vi i dag vet at Choi trente med Takeda, er det mye som tyder på at Choi sin hovedinstruktør i Daitō-ryū Aiki-jūjutsu var Yoshida Kotaro, som var instruktør under Takeda. I tillegg til Yoshidas åpne aksept av koreanske elever er det mest overbevisende beviset på dette Chois japanske navn, Yoshida Asao.

Enkelte Hapkido-organisasjoner hevder at Choi ikke bare jobbet som tjener for Takeda-familien, men også ble adoptert av Takeda. Dette er tvilsomt, da det ville ha vært svært uvanlig om Choi faktisk hadde blitt adoptert inn i Takeda-familien uten å selv ha fått etternavnet Takeda.

Yōshi (adopterte sønner) er en svært vanlig tradisjon innen japanske kampkunster, og de får alltid instruktørens familienavn for å videreføre slektens og tradisjonens arv som en «blodslektning». Dersom det derfor ligger noe sannhet i historien om at Choi ble adoptert av en Daito-ryu-mester, ville tradisjonen tilsi at familienavnet til denne mesteren var Yoshida.

Choi returnerte til Korea etter andre verdenskrig, og slo seg ned i Daegu. I Daegu jobbet Choi de første årene med å selge søtsaker, og senere med avl av griser og høns.

I 1948, etter å ha blitt involvert i en slosskamp med flere menn i en strid om korn hos Seo Brewing Company, ble sønnen til styrelederen for bryggeriet, Seo Bok-seob, så imponert over Chois selvforsvarsferdigheter at han inviterte Choi å lære opp seg selv og bryggeriets ansatte på en provisorisk dojang som Seo opprettet i lokalene for dette formålet. På denne måten ble Seo Bok-seob Choi Yong-sools første student. Senere fikk Choi også jobb som livvakt for Seos far, som var en viktig kongressmann i Daegu.

I 1951 åpnet Choi og Seo sammen en dojang der de underviste i kampkunst. Denne dojangen fikk navnet Daehan Hapki Yu Kwon Sool Dojang (Hangul: 대한 합기 유권 술 도장, Hanja: 大 韓 合 氣 柔 拳術 道場), og var dermed den første formelle skolen som underviste i Chois kampkunst. I 1958 åpnet Choi Yong-sool sin egen skole uavhengig av Seo, og benytter der det forkortede navnet Hapkido for første gang. Begge skolene lå i Daegu.

Choi underviser i Hapkido

Noen av de viktigere studentene fra denne perioden var Kim Moo-Hong (김무홍), Moon Jong-Won (문종 원) og grunnleggeren av Sin Moo Hapkido, Ji Han-Jae (지한재). Både disse, og en rekke andre elever av Choi opprettet siden egne skoler, og Hapkido som stilart består i dag av en rekke ulike skoler og forbund som alle underviser ulike tolkninger av Choi sin opprinnelige lære.

Choi Yong-Sool døde i 1986, og ble hedret med titlene doju (Hangul: 도주; Hanja: 道 主), som kan oversettes som «Keeper of the way», og changsija (Hangul: 창시자; Hanja: 創始 者), som ganske enkelt betyr «grunnlegger».

Hapkido i dag

Gjennom årene har Hapkido utviklet seg i mange ulike retninger, noe som har ført til et stort mangfold av stilarter. Fordi Hapkido historisk sett ikke har vært regulert gjennom én sentral instans med strenge krav til teknisk innhold og pensum, slik man ser i enkelte andre asiatiske kampkunster, finnes det ingen allment akseptert fasit for hva som er den eneste «riktige» formen for Hapkido. Dette gjør at det kan være betydelige forskjeller mellom organisasjoner når det gjelder teknisk utførelse, treningsmetoder, filosofi og prioriteringer.

Hapkido bakkekamp

I Hapkido trenes også bakkekamp

I vårt forbund står den praktiske anvendelsen av Hapkido sterkt. Vi legger vekt på realistisk og ærlig trening, med mål om å utvikle ferdigheter som kan fungere effektivt som selvforsvar i virkelige situasjoner.

Les mer om Hapkido på Wikipedia.


합기도